De aller fleste skapninger p� kloden har ei indre klokke som tikker s�nn omtrent rundt en 24-timers runde. Og spising, soving, utfolding av blader og andre dagligdagse foreteelser er plottet inn p� bestemte tidspunkter p� dette indre uret.
Men der sommeren har midnattssol og vinteren har evig natt kan det bli rot i systemet. Da forskere fra Universitetet i Troms� unders�kte reinsdyr fra to flokker i Norge og p� Svalbard, oppdaget de at dyra manglet d�gnrytme i store deler av �ret
Indre klokke
- Biologiske klokker er mekanismer som er innebygd i genene og som gj�r vesenene i stand til � forberede seg p� forutsigbare endringer i omgivelsene, sier Karl-Arne Stokkan fra Universitetet i Troms�, en av forskerne bak reinsdyrrapporten.
- Resultatet er mange s�kalte biologiske rytmer, for eksempel v�r egen s�vn/v�kerytme.
Men de indre klokkene er ikke helt uavhengige av verden p� utsida. Derimot stilles de gjerne etter ytre signaler, som skiftningene i lys og m�rke mellom natt og dag. Men hva skjer da under midnattssol eller vinterm�rke langt mot nord?
- Dyra som lever i disse omr�dene opplever markerte skiftninger mellom dag og natt bare i til sammen 18 uker hvert �r. S� hvordan kan en n�yaktig biologisk tidsstyring skje under slike forhold?
Det var dette sp�rsm�let som var bakgrunnen for unders�kelsen til Stokkan og kollegaene hans.
M�lte bevegelser- Vi utstyrte reinsdyr med halsb�nd p�montert sm� dataloggere som registrerer dyras bevegelser, hvert tiende minutt i et helt �r, forklarer Stokkan.
Seks av dyra forskerne fulgte var i en flokk som holdt til rundt 70 grader nord p� Finnmarksvidda, og de andre seks var fra en flokk ved 78 grader nord p� Svalbard.
- Vi studerte b�de svalbardrein og norsk rein av to grunner. For det f�rste er de utsatt for forskjellig lysklima gjennom �ret. Dernest er norsk rein typiske flokkdyr mens svalbardrein g�r mer for seg selv eller i sm� grupper. Dette kan ha betydning for aktivitetsm�nsteret, sier Stokkan.
Resultatene viste at ingen av reinsdyra virker helt som oss andre. S�rlig ikke svalbardreinen.
Helt vill
- Alle reinsdyra hadde i store trekk et aktivitetsm�nster som er typisk for dr�vtyggere, med korte aktivitetsperioder avl�st av korte hvileperioder, gjennom hele d�gnet og gjennom hele �ret, sier Stokkan.
Men i motsetning til mennesker og mange andre dyr s� det ikke ut til at reinen hadde noen d�gnrytme om sommeren. Svalbardreinen hadde det heller ikke om vinteren. F�rst da det ble klart skille p� natt og dag, fikk dyra 24-timersrytme.
- Hos norsk rein ble det typiske dr�vtyggerm�nsteret tydelig organisert n�r dyra opplevde en lys/m�rkerytme gjennom h�sten, vinteren og v�ren. Da viste de h�yest aktivitet i den lyse delen av d�gnet, med markerte aktivitetstopper morgen og kveld.
Fordel
Det merkelige m�nsteret til reinen er imidlertid ikke det eneste eksemplet p� at m�rketid og midnattssol kan lage r�re i d�gnrytmen. Tidligere forskning har nemlig vist at svalbardryper roter med tida, de ogs�.
- Vi mener at denne formen for frav�r av d�gnrytme kan v�re en generell egenskap hos polare dyr. Dette er nok en atferd som kan v�re en fordel n�r omgivelsene er konstante og uten rytmer, n�r det ikke er noen forskjell mellom dag og natt, sier Stokkan.
Og hvem vet. Kanskje dette ogs� kan forklare hvordan julenissen f�r �konomien til � g� rundt, midt i julestria?
Jeg mener, uten d�gnrytme f�r vel ikke reinsdyra noe nattillegg heller?
Referanse:
B. E. H van Oort, N. J. C. Tyler, M. P. Gerkema, L. Folkow, A. Schytte Blix & K-A. Stokkan, Circadian organization in reindeer, Nature, 438, s 1095-1096, 22. desember 2005.